Forslag til nasjonal ramme for vindkraft

Høringsuttalelse fra hytteeiere og andre med tilknytning til og interesse i turisme i Tolga kommune

SAMMENDRAG

Hytteeierne og andre med tilknytning til og interesse i turisme i Tolga kommune ber om at det utpekte området i Nord-Hedmark tas ut av den nasjonale rammen for vindkraft i sin helhet. Hel eller delvis utbygging vil innebære at opplevelsesverdiene knyttet inngrepsfri natur med mulighet for jakt, fiske, toppturer og naturbasert friluftsliv forsvinner eller forringes sterkt.

Vi som er hytteeiere i dette området har bevisst oppsøkt inngrepsfri natur, uten den «råutbygging» av hyttebyer og infrastruktur som vi er vitne til mange andre steder. For oss er det avgjørende at:

* Vi kan ferdes fritt i inngrepsfrie fjellområder uten støy, anleggsveier og iskast fra vindturbiner *
* Den siste rest av sammenhengende inngrepsfrie naturområder vernes og ikke gjøres om til industrianlegg *
* De vakre og særegne fjellområdene i Nord-Østerdal bevares for etterslekten *

Vi mener utbygging av vindindustri i Tolga Østfjell/Øversjødalsfjella vil gjøre området verdiløst som rekreasjonsområde for den turistgruppen Tolga kommune har spesielle forutsetninger for å tiltrekke seg, noe som med stor sannsynlighet vil føre til at hytteturister forlater området.

Vi registrerer at NVE legger til grunn at konfliktnivået knyttet til utbygging vil kunne være lavere enn ellers i landet, fordi bosetningen i det berørte område er spredt. Vi mener at det må tillegges større vekt at utbygging av vindindustri her kan føre til avfolking av de små fjellbygdene som omkranser det foreslåtte utbyggingsområdet. Fjellbygdene har et næringsgrunnlag som ensidig er basert på en kombinasjon av primærnæring og naturbasert turisme. Vi legger til grunn at det er bred enighet om at det skal bo folk i hele Norge, og mener at næringsgrunnlaget for disse bygdene ikke må svekkes på denne måten.

Det vil være dypt problematisk om Tolga kommune mister sine utviklingsmuligheter som turistkommune på grunn av bevisst satsting på bærekraftig turisme uten rovdrift på inngrepsfrie naturområder. Det vil ikke være mulig å utvikle et turistkonsept basert på intakte naturkvaliteter, så lenge de inngrepsfrie områdene er pekt ut som mulige industriområder. Vi registrerer at NVE har lagt vekt på utbygging av infrastruktur som alpinanlegg, hyttebyer mv. i sin vurdering av områdenes verdi for friluftsliv. Det vil i praksis si at NVE verdsetter inngrepsfrie områder for friluftsliv lavere enn områder med massive inngrep. Vi reiser spørsmål ved denne konklusjonen. I lys av den nylig fremlagte rapporten fra det internasjonale naturpanelet vil vi også påpeke at vindindustri i villmark vil føre til et tap av naturverdier som ikke kan gjenskapes.

Vi viser også til at NVE ikke har tatt hensyn til at både Miljødirektoratet og Riksantikvaren har anbefalt at store deler av Tolga Østfjell/Øversjødalsfjella tas ut av den nasjonale rammen for vindkraft. Vi minner ellers om at Tolga kommune har bidratt til fornybar energi med utbygging av Tolgafallene.

Vi ber om at hele Nordre Hedmark blir tatt ut av nasjonal ramme for vindkraft.

VIS DIN STØTTE VED Å UNDERSKRIVE DENNE HØRINGSUTTALELSEN

. . . . .



INNLEDNING

Vi viser til høringsbrev fra Olje- og energidepartementet av 1. april 2019, hvor NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft er sendt på høring. I høringsbrevet er det bedt om innspill til NVEs forslag til nasjonal ramme og om det bør fastsettes en slik ramme.

Vi representerer hytteeiere og andre med tilknytning til og interesser i turisme i Tolga kommune. Øversjødalsfjellet/Tolga Østfjell som er Tolga kommunes hytteområder. Vi ber om at det utpekte området i Nord-Hedmark tas ut av planen i sin helhet fordi utbygging av vindkraft i dette området vil ødelegge alle muligheter for turisme i området.

Om forslagets betydning for hytteturismen i Øversjødalsfjella og Tolga Østfjell

Det er allerede et betydelig antall hytter i Øversjødalsfjella og Tolga Østfjell, og det er åpnet for flere nye hyttefelt. Til tross for avstand til store befolkningssentra opplever Tolga kommune en jevn og økende interesse for nye hyttefelt som blir lagt ut. Eksisterende hytter blir nesten aldri lagt ut for salg. Dette beror på at Tolga Østfjell og Øversjødalsfjella tiltrekker seg en annen type turister enn de store markedene, for eksempel Trysil og Sjusjøen/Hafjellområdet. I motsetning til turister i denne typen områder, hvor tilretteleggingen med store alpinanlegg, kontinuerlig preparerte langrennsløper og et stort tilbud av fornøyelser teller mye, søker hytteturister i Tolga kommune det denne kommunen kan tilby, nemlig store områder med inngrepsfri natur. Det er derfor vi er her. Vi er villig til å reise langt for å oppleve nettopp dette, i likhet med en jevnt økende strøm av norske og europeiske bobil- camping- og gårdsturister.

Vi som velger Tolga som hytteområde, verdsetter muligheten til å oppleve den totale stillheten og roen som bare et inngrepsfritt naturområde kan gi, til å se Melkeveien på en uforstyrret nattehimmel og til å bestige toppene Elgpiggen, Sålekinna, Røsjøkletten og Svartdalshøgdene på fjellski og randonee-ski. Vi verdsetter mulighet for å ferdes i eldgamle kulturlandskap i Spekedalen og Røsjødalen, til å se villreinstammen i Østfjellet, kongeørn, havørn og hubro og til å oppleve tranedans på multemyrene under Glopphøgdene. Ikke minst verdsetter vi å komme til levende fjellbygder, med beitedyr og seterdrift i Rausjødalen og på Storlegda. Vi verdsetter å sykle på seterveiene mot Sølen Landskapsvernområde hvor kulturminner og kulturlandskap omsluttes av store myrområder og majestetiske topper. Vi verdsetter kajakkpadling på de vakre Hodalssjøene og på Langsjøen, slik Visit Norway har avbildet sjøen i sine reklamer for bærekraftturismen i området (og hvor NVE har foreslått å bruke Sålekinna og Klettene i bakgrunnen som industriområde til tross for at de ligger innenfor Circumferensen, som er et verdensarvområde).

Hele det berørte området særkjennes med rike jakt og fiskemuligheter, samt de aller beste multemyrene på østlandet. Området er et eldorado for padlere. Fra nordvest er Hodalsjøene forbundet med Langsjøen via elva Hola med forbindelse til Isteren verneområde via elva Sømåa.

Mellom markerte topper ligger langstrakte vidder. Fra Øversjødalsfjella er det fri sikt til Svukuriset i Femundsmarka nasjonalpark og til Rendalssølen. Alle de viktigste toppene i Nord-Hedmarks østlige områder ligger i området som er pekt ut som et egnet industriområde. I sør ligger Rendalssølen i direkte tilknytning til utbyggingsområdet, mens Sålekinn-toppen, Elgpiggen og Rausjøkletten i Tolga kommune ligger midt inne i det utpekte området. Det er ikke mange topper med alpint preg i Nord-Hedmark. Regionen vil dermed kunne miste alle sine store toppturmål både for fottur og for skitur og for en stadig økende skare av randoneeskikjørere.

Med utbygging av vindindustri vil kvalitetene turistene i dette området søker, forsvinne. Da faller også begrunnelsen for å være hytteturist i området bort. Utbygging av vindindustri innebærer dessverre med stor sannsynlighet at de fleste av oss vil forlate området.

Konsekvensen av svikt i turistnæringen

Det er ingen hyttebyer med en fremtredende og dominerende plass i naturen i Tolga. Kommunen har voktet de inngrepsfrie områdene i Østfjellet og Øversjødalsfjella som en gryte med gull. De store natur- og kulturverdiene er ivaretatt for befolkningen og turister som en kilde til bolyst, naturglede og utfoldelse. Her er rike jaktmuligheter både for fastboende og turister og et stort og aktivt fuglehundmiljø som også gir arbeidsplasser i regionen.

De inngrepsfrie områdene danner grunnlaget for den planmessige utvikling av turismen i området. Hyttefeltene i kommunen ligger diskret plassert i tilknytning til fjellbygdene og i bjerkeskogen langs fylkesvei 26, uten å gripe inn i det særegne, storslagne og inngrepsfrie høyfjellsområdet som Øversjødalsfjella og Tolga Østfjell fortsatt utgjør. Likevel er hytteturisme og annen turisme en betydelig del av næringsgrunnlaget i bygdene. Turismen gir arbeidsplasser både direkte i turistnæringen og i tilknyttede næringer gjennom hyttebygging, handel og vedlikehold. Turistene bidrar også i finansieringen av infrastruktur i bygdene gjennom bidrag til løypekjøring og arrangementer av ulike slag. Forsvinner turistene, forsvinner også deler av livsgrunnlaget og folkelivet i disse bygdene.

I forslaget påpeker NVE at det er lite bebyggelse i området, slik at konfliktpotensialet ved en utbygging kan være lavere enn i andre områder. Dette mener vi er en grunnleggende feilslutning. Det utpekte området i Nord-Hedmark er et høyfjellsområde som omkranses av en rekke små fjellbygder. Det ligger i fjellbygdens natur at det bor færre mennesker der enn i nasjonale og regionale befolkningssentra. Fjellbygdenes næringsgrunnlag er ensidig tuftet på en kombinasjon av primærnæring og turisme. Befolkningsgrunnlaget i området er dermed mer sårbart for denne typen planer enn nesten alle andre områder, fordi alle muligheter for videre næringsutvikling innen turisme faller bort i det øyeblikket området blir utpekt som mulig vindkraftområde.

Slik vi som er hytteturister i området ser det, er satsingen på reiselivsbedrifter og hytteområder i randsonen til det inngrepsfire området som NVE har utpekt som egnet industriområde, avgjørende for at det skal være mulig for yngre krefter å etablere seg i regionen. De færreste fjellgårder gir inntekter som kan brødfø en familie alene. En kombinasjon av landbruk og turistvirksomhet styrker imidlertid inntektsgrunnlaget for mange familier og gjør fortsatt bosetning mulig og attraktivt.

Vi ser ikke for oss at Tolga kommune vil kunne selge en eneste hyttetomt, eller utvikle andre former for turistarbeidsplasser, med et stempel som «egnet for større vindkraftutbygging» hengende over hodet. Tolga kommune har ikke konkurransefortrinn som kan tiltrekke seg andre typer hytteturister enn de som bevisst oppsøker et naturbasert friluftsliv. Det er ikke rimelig å legge til grunn at denne typen hytteturister velger Tolga fremfor et annet område, dersom trusselen om utbygging opprettholdes. I tråd med konklusjonene som ligger i kunnskapsgrunnlaget, må det tvert imot legges til grunn at nettopp den typen hytteturister som Tolga har evne til å tiltrekke seg, er særlig sårbare og vil sky et område som er stemplet som særlig egnet for vindindustri. Det kan åpenbart ikke legges til grunn at noen vil reise i timevis for å gå tur på anleggsveier mellom vindturbiner med støy og skyggekast som følgesvenner.

Det er vanskelig å se at kommunen i overskuelig fremtid vil kunne bygge infrastruktur som gjør at den kan konkurrere på annet enn naturverdier. Her er de til gjengjeld best i klassen og har tatt grep for å ta vare på naturen som få andre kommuner kan skryte av. Det bør de ikke straffes for.

Mye brukte friluftsområder

I NVEs rapport er infrastruktur som skiløyper og skiheiser brukt som en indikator på et områdes verdi som rekreasjonsområde. Med en slik innfallsvinkel undervurderes verdien av inngrepsfri natur. I vårt område er det svært lite infrastruktur for friluftsliv, men områdene er likevel mye brukt. Nedenfor følger en oversikt over noen viktige turmål.

Topper

Raudsjøkletten (1206 moh) ligger sentralt i Tolga Østfjell og besøkes både fra Hodalen, Kåsa, Holøyen og Raudsjødalen. Turistforeningsløypene som forbinder Femundsmarka og Østerdalen, går rett forbi. Toppen er et viktig regionalt toppturmål både til fots og på fjellski.

Til Sålekinna (1595 moh) og Elgpiggen (1604 moh) i Øversjødalsfjella kommer randoneeskikjørere i hele regionen fra Røros til Elverum. Sålekinna har flere nedfarter med ulik vanskelighetsgrad. Rutene går opp fra Øversjøen gård nord for Øversjødalen og fra Bulimoen langs riksveien. Det er også mulig å gå opp østfra, via Kinnbua, der det også er mulig å overnatte.

Folk går opp på Elgpiggen både fra Holøyen (via Heggerådalen og Orvdalen), Kåsa (via Svartdalen), Hodalen (over Storbekkfatet) og fra Storlegda.

Toppene er også mye besøkt om sommeren.


Foto: Elgpiggen sett fra Kletten i nord i Gloføken med Sølen verneområdet i bakgrunnen. Som bildet viser, er det fri sikt fra verneområdet gjennom det foreslåtte industriområdet til Gloføken og Elgpiggen. Foto: © Jens Nygård

Foto: Sålekinna sett fra nord. Foto: © Jens Nygård

Hvis en legger til grunn at grensen for en mulig utbygging justeres slik at den ikke griper inn i Circumferensen, vil utbyggingsområdet kunne starte litt syd for Sålekinna. Toppturopplevelsen og landskapet vil åpenbart være ødelagt.

Foto over: Rausjøkletten sett fra Rausjødalen Setermeieri, som er et viktig nasjonalt kulturminne.

Rausjødalen Setermeieri er åpent i juli måned som museum og utfartspunkt. Stedet er svært mye besøkt, også utenom åpningsmåneden. Den karakteristiske toppen ligger midt i det «egnede» området.

Viktige terreng og skiløyper

I Tolgas østligste områder er Kvennvikhhøgda og Gloføken viktig turterreng både sommer og vinter. Hundeløpet «Femundløpet» går også her. I området som inneholder Kvennvikhøgda og Gloføken, ligger hele løypenettet til fjellbygda Sømådalen. Løypenettet er ca 10 mil og prepareres med utgangspunkt i Johnsgård Turistsenter. Løypenettet er svært viktig for de nordlige delene av Engerdalen og for områdene øst i Tolga. Ved en utbygging av vindindustri vil det ikke finnes alternative områder for løypenett, ettersom Femunden setter begrensninger i øst.

Illustrasjon over: Løypekart med Femunden, Kvernvikhøgda og Gloføken. Kilde: Skisporet.no og Kartverket.

Hele løypenettet ligger innenfor det «egnede» industriområdet. Som kartet over viser, vil det ikke være mulig å finne alternative plasseringer for skiløypene i Gloføken og Kvernvikhøgda, fordi Femunden ligger som en sammenhengende sperre østover.

I Øversjødalen er Glopphøgdene et viktig nærturterreng, med lettgåtte stier med utgangspunkt i Øversjødalens hyttefelt, Gjethammaren. Herfra er det også fri sikt til Rendalssølen.

I Østfjella er stiene ut fra Hodalen mot Rausjøkletten og Storbekkfatet viktig turterreng, med Svartdalen og Raudsjødalen som viktige turmål. I Østfjella, mellom Hodalen og Tolga, går Tolga kommunes trasé for Ekebergrennet som er et av Norges eldste turrenn. Storbekkfatet er mye benyttet turterreng både sommer og vinter.

Foto: Tolga Østfjell med Storbekkfatet, Rausjøpiggen, Elgpiggen og Sølen verneområde i bildet. Kjerneområde for villrein, svært viktig turterreng og jaktterreng for både fastboende og hyttefolk. Foto: © Jens Nygård

Turistforeningens stier – forbindelseslinjer mellom Femundsmarka nasjonalpark og Østerdalen

Alle turistforeningens stier mellom Femundsmarka og Østerdalen går gjennom det foreslåtte vindindustriområdet. Fra Tufsingdalen går stien mot Øversjødalen gjennom et høyfjellsområde omkring Sålekinna. Fra Øversjødalen fortsetter turistforeningsruta opp Hegrådalen gjennom Storbekkfatet til Rausjødalssetrene. Det går også turistforeningsstier fra Rausjødalssetrene til Rendalssetrene på Storlegda. Fra Storlegda er det ruter i det åpne fjellandskapet mot Sølen verneområde, Rendalen, Sømådalen og Tynset. Noen av disse er også kjente sykkelruter.

Andre momenter

Vi viser avslutningsvis til at NVE ikke har tatt hensyn til at både Miljødirektoratet og Riksantikvaren har anbefalt at store deler av Tolga Østfjell/Øversjødalsfjella tas ut av den nasjonale rammen for vindkraft. De har således ikke tatt hensyn til rådene til faginstansene på områdene som Regjeringen har bedt om at skal hensynas. Vi minner også om at Tolga kommune har bidratt til satsingen på fornybar energi gjennom nylig utbygging av Tolgafallene.

Vi vil også påpeke at bruksverdien av naturområder, både for folk flest og som grunnlag for turistnæringen, ikke er tatt med i regnestykket når det sies at utbygging av vindkraft vil være lønnsomt. Naturverdiene er vår felles arv og må ikke gis vederlagsfritt til utbyggere.

I vurderingen av potensielle offentlige inntekter fra utbygging av vindkraft må en ta hensyn både til forventede skatteinntekter fra vindkraften og tap av skatteinntekter fra annen virksomhet. Det må også være klart hvordan en skal håndtere tapene som turistbedrifter blir påført. Ikke minst må det tas hensyn til bolyst, etableringslyst og fjellbygdenes mulighet til å overleve.

Vi vil også understreke at naturen har en verdi i seg selv, og at uberørt natur ikke kan gjenskapes. Vi viser til den nylig fremlagte rapporten fra det internasjonale naturpanelet (IPBS), som peker på en kraftig reduksjon i artsmangfold og uberørt natur. Vi er også usikre på om NVE har tatt hensyn til klimaeffekten av drenering av myrer i dette området.

Vi ber også om at den nasjonale rammen for vindkraft legges fram for Stortinget. Utbygging av vindkraft kan forandre landskapet i Norge på en mer dramatisk måte enn noe annet naturinngrep. Vurderingen av ulemper og fordeler bygger også på mange forutsetninger som kan diskuteres. Vi mener at en så omfattende endring av landet trenger solid demokratisk forankring.

VIS DIN STØTTE VED Å UNDERSKRIVE DENNE HØRINGSUTTALELSEN



FOTODOKUMENTASJON

(( bilder kommer ))